Hovedside
Informasjon om virksomheten
Nettstedskart
Nettbutikk
Nyheter
Håndverk og lokal forankring.
Vi baker store, vi baker små...
Vi tror på håndverket.
Du kan stole på oss.
Vi er passe store.
Våre produkter
Forhandlere
Råvareinformasjon
Kontakt oss

bokhvete

kvalitet: Økologisk

opprinnelsesland:

kildegodkjenning:

Næringsinnhold

På grunnlag av navnet kan man tro at bokhvete er et kornslag nært beslektet med hvete. Men den er faktisk ikke i slekt med noen av våre kornslag. På grunn av alle de fine egenskapene som denne veksten har, regnes den allikevel som en av dem. Bokhvete er en 40 cm høy ettårig urt som tilhører gressfamilien, og er i slekt med bl.a. rabarbra. Den har små hvite til rødhvite blomster i kvartslignende klaser. Bokhvete vokser raskt og kan klare seg med relativt karrig jord. De trekantede fruktene som er den som spises, er egentlig en nøtt som smaker søktaktig.
 
Litt historikk
Man antar at bokhveten kommer fra Central- eller Nordøst –Asia, der den selv i dag vokser vilt. Det finnes mange arter både i Sibir og i Kina. Den vanlige bokhveten ble dyrket i Kina allerede i det 10. århundre, og kom til Europa gjennom Tyrkia og Russland i det 14. og 15 århundre. Det sies at korsfarerne var delaktige i dens introduksjon. I middelalderen kom den fra Nord- Tyskland til Skandinavia og Linné beskriver denne planten i lyriske former fra 1700-tallet. Den har vært dyrket i hele Europa, bortsett fra Nord-Sverige og Norge. Det har blitt hevdet at om ikke det hadde vært for poteten, så hadde bokhvete slått seg til på våre nordlige breddegrader. I dag dyrkes store mengder bokhvete i Brasil og Nord- Amerika, også for eksport til Europa.
 
Som nevnt er det frøene, eller mer korrekt frukten som spises, og de forekommer i hel form og malt til mel. Mel av bokhvete er vanligvis ganske mørkt, fordi det ytre skallet ikke blir fjernet under formalingen. Bokhvete inngår i mange tradisjonelle matretter, spesielt i Russland, men også i Polen. I all vesentlig grad brukes den i grøt og pannekaker, men også i andre korn- og melretter som erstatning for hvetemel. Bokhvete har på grunn av sine løselige kostfiberkomponenter en sterk vanndrivende evne og kan til en viss grad erstatte egg i matlagingen. På grunn av de vandrivende evnene, brukes også bokhvete i mange gryteretter for å drøye kjøttet.

De magreste jordene
Bokhvete trives best i mager jord og har evnen til å ta opp og utnytte de siste restene av næringsstoffer som finnes. Under mer karrige forhold både før, men også i dag blir derfor denne planten sådd om jorda er skrinn eller utarmet. Selv på tørr og sandet grunn og heier vokser bokhvete. Men den er svært følsom for frost, allerede ved +2 C ødelegges den. En annen ting som kan skade, er om det finnes for mye nitrogen tilgjengelig. Det fortelles at om det var for mye tordenvær under sommeren, kunne bokhvetehøsten slå feil. Forklaringen til dette er at regnet som faller under tordenvær, inneholder en viss mengde nitrogen. De beste betingelsene for at bokhveten skulle modne, er en kort og varm sommer. Man regner med at 10 – 12 uker er nok.
 
Bokhvete inneholder ikke gluten
I dag brukes bokhvete i all vesentlig grad til dyrefor, og bruk til mat har sunket betraktelig. I den senere tid har derimot populariteten økt betraktelig, til å begynne med ut fra interessen for helsekost og dietikk, men også på grunn av sin karakteristikk og gode smak.
Når det gjelder bokhvete, er det spesielt proteinet som fremheves. I motsetning til de andre kornslagene, spesielt hvete, inneholder ikke bokhvete gluten i sitt protein. Bokhvete er derfor en viktig basismatvare for de som lider av sykdommen cøliaki. Cøliaki er en for allergi, hvor pasienten ikke tåler gluten og må derfor holde seg unna kornslagene som inneholder glutenproteiner. Det er glutenet som gjør at brødet hever seg. Selv om personer med cøliaki kan bake en viss form for brød med ulike vekster, vil det aldri bli så luftig som et brød bakt på hvete som inneholder gluten.
Bokhvete brukes ofte i brød for personer med cøliaki. I USA brukes bokhvete også for den vanlige forbruker på grunn av sin gode smak og da blandet med de tradisjonelle kornslagene. I Japan importeres store mengder bokhvete blant annet til nudelproduksjon.
 
Næringsinnholdet i bokhvete

Bokhvete ligner de andre kornslagene i sin sammensetning og har følgelig en høy ernæringsmessig verdi. Bokhvetens protein bør fremheves, ikke bare på grunn av sitt fravær av gluten, men også på grunn av sitt høye protein innhold, som er opp mot 16%. Bokhvete ser ut til å ha den høyeste biologiske proteinverdien når det gjelder korn. Bokhveten har nemlig et høyt innhold av lysin, som er den begrensende aminosyren i andre kornslag. Bokhvete har dessuten et høyt innhold av stivelse og mye kostfiber, som består av både løselige og uløselige komponenter.
Også når det gjelder mineraler ligger bokhvete godt an, og har like mye jern som sammalt hvete. Dessuten fines godt med fosfor, kalium og magnesium, men også kalsium som det ellers er meget sparsomt med i korn

Den Gode Baker ASTelefon: 33 36 17 50Nettstedskart